Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

DUGURD

Dugurd fikk prosjektstøtte på 100000,- fra Norsk Kulturråd og var en del av DKS Oslo 2006. Fortellerforestillingen ble utarbeidet sammen med fortelleren Ragnhild Mørch og gjennomført på restaurant Sult.

Her er deler av prosjektbeskrivelsen:

Mat fremstår i dag som et postmoderne underholdningsfenomen. Det saftige og velduftende kulturbærende elementet har fremskaffet en rekke kulørte, pikante og groteske tradisjonelle og litterære historier. Det å spise, sulte, nyte, spy, og kreere aormatiske retter er ikke en ny tradisjon. Historier om menneskers forhold til mat kan spores tilbake til en tid før antikken og det hele begynte jo med at noen spiste den forbudte frukten. DUGURD var en fortellerforestilling basert på tradisjonelle og moderne historier.

Hensiktene med prosjektet var å:
1. Å formidle gjenkjenbare historier om menneskers forhold til mat og det å spise.
Innenfor det muntlige overleverte fortellermaterialet finner man historier knyttet til mat som viser at de samme temaene var aktuelle for flere hundre år tilbake som i dag. Som et eksempel kan 1001 natt trekkes frem, hvor anorexia er et høyst aktuelt problem.

2. Å skape ut uttrykk som kan nå målgruppen 13 – 18 år.
Vi antar at mat ikke er et tema som ungdom tilsynelatende har interesse av. Likevel virker det som medienes fokus er rettet mot denne målgruppen. Vi håper at vi kan gi fortellerforestillingen en form som er bevisstgjørende i forhold til temaet og som kan være med på å øke bevisstheten rundt det. Tradisjonelle historier moraliserer ikke, men ved bruk av det binære konseptet fremstår de som eksempler og i enkelte tilfeller metaforer.

3. Å undersøke muligheten for resonans mellom tradisjonelle historier og samtidsaktuelle motiver.
Vi ønsker at historiene skal fange opp målgruppens samtid. Dette skal gjøres ved å spisse motivene i tradisjonelle historier og samle moderne historier, enten de er hentet fra deltagernes eller andre menneskers liv, eller andre medier.

4. Å forske i møtet mellom det verbale ordet og det fysiske kroppsspråket.
I en fortellerforestilling er det verbale språket den bærende uttrykksformen. Men fortelleren har et fysisk uttrykk. Dette ønsker vi å utnytte oss av. Vi ønsker å stilisere kroppspråket, og se om det kan korrespondere med ”de episke lover” (tre ganger gjentagelse, faste formuleringer osv).

5. Å lage et møte mellom kunst og det prosaiske
Å lage mat knyttes til et hverdagslig gjøremål hvor handlinger og rekvisitter oppleves som nødvendige rutiner. Vi vil hente virkemidler fra kjøkkenet og bruke det som virkemilder i fortellerforestillingen. Vi vil også se på verktøy og rekvisitter som var i bruk før, slik som trau, bakefjøler osv. Videre er det interessant å se på samspillet og kontrasten mellom estetikk, overflod og sult. F.eks. Danderes polert mat i en av butikkene på Oslos vestkant som en kunstutstilling.

Fortellerforestillingen var en opplevelse som akulle tilfredstille øret, synet og smakssansen, og ble formidlet av 2 fortellere og en kokk. Grunnmaterialet for forestillingen var gode fortellinger hentet fra den tradisjonelle kulturarven. Sjangermessig strakk det seg fra myter (som f.eks. den greske myten om Erisichthon, en konge som blir forbannet til evig sult) via skjemteeventyr (som koke suppe på en spiker) og fabler (som den somaliske historien om hvem som er kroppens konge – magen eller anus) til moderne vandrehistorier (som rotten i pizzaen).

I prosessen med fortellingene ble det assosiert rundt postmoderne erfaringer, opplevelser og kunnskap. Det kan f.eks. sees en klar linje mellom myten om Erisichthon og den amerikanske dokumentaren ”Supersize me”. Historiene favner flere kulturer, uten at det var det fremtredende. Det var en den gode historien som var fokuset. Men det flerkulturelle lå implisitt i forestillingen. Under fortellerforestillingen laget en kokk lage matretter. Dette fungerte både lydeffekt, og bidro til aktivisering av en ekstra sans.

I en fortellerforestilling er ordet og språket den bærende uttrykksformen. Språket en forteller bruker er gjerne stilisert, rytmisk og bruk av metaforer er et viktig element.

Rekvisitter og objekter ble hentet fra ”kjøkkenet”. Disse hadde en ”multifunksjon”. Både ved å være tilstede i den egenskapen av å være hva de faktisk er, å danne scenografi, være rytmeinstrumenter og fungere som objekter i fortellerforestillingen.

I tillegg til gjennomføring for ungdom på Sult, ble det også arrangert forestillinger for voksne både på Sult og ved en festival i Moss.