Man kan fortelle historier om alt, så lenge man blir beveget av og kan stå for det.
All fortelling handler om å strukturere virkeligheten slik at den blir forståelig. Det finnes ikke en ting, følelse eller situasjon det ikke er knyttet en fortelling til.
En fortelling er en struktur av hendelser som gjenspeiler menneskers eksistensielle opplevelser og erfaringer. Fortellingen har eksistert så lenge menneskene har kunnet bruke språket symbolsk, og i våre dager har faget muntlig fortellerkunst fått en rensessanse. En forteller arbeider både med å gi nytt liv til gamle historier og skape nye fortellinger. Dette kan være fortellinger om livet, om bedrifter, om merkevarer - eller om etiske problemstillinger.
Mennesker tiltrekkes av gode historier. De fremstår som noe helhetlig i en fragmentarisk verden. En god historie fremstår som noe autentisk. Det vil ikke si at den oppfattes som sann, men som ekte. Den gode historien berører følelser og kan ofte fungere som en metafor for den enkelte lytter. På den måten gir den gode historien mening i den enkeltes virkelighet. Gode historier har også klare poeng og kan formidle kunnskap på en effektiv måte. Fortellerens arbeid er å tilpasse og utvikle fortellingen slik at den kan tilfredstille et bestemt behov.
Å lytte til og ta i bruk historier understreker, oppretter og redefinerer et felleskap. I samfunnet er det et sterkt fokus på tilrettelegging for det individuelle. Å lytte og å fortelle er avhengig av et kollektiv, samtidig ivaretar denne formen den individuelles opplevelse ved å være enkel i sin form. Ved å kjenne sitt samfunns, sin kulturs, sin bedrifts og sin families historier får den enkelte en økt identitet til sine omgivelser.
Jeg er en forteller i den muntlige tradisjonen og arbeider med å utvikle dette fagområdet, både på høgskolenivå, som et kunsterisk uttrykk og i næringslivet. Mitt fokus er både hva som skaper den gode historien, hvordan kommunisere godt og hvordan skape et sosialt rom for gode opplevelser som resulterer i merverdi.