Mimesis Heidi Dahlsveen

Mimesis Heidi Dahlsveen er fortellerkunstner og førstelektor i muntlig fortellerkunst; og har arbeidet innenfor dette kunstneriske og sceniske feltet siden 1996 i både inn – og utland. Hun deltatt på en rekke internasjonale festivaler og i flere EU-prosjekter. Hun har solgt forestillinger til DKS og turnert internasjonalt. Hun arbeider fast som forteller ved en grunnskole i Oslo.

Dahlsveen skaper, gjennom kunstnerisk utviklingsarbeid, forestillinger, og arbeider med komponister, musikere, og andre kunstnere i sine forestillinger. I utformingen av forestillinger er hun opptatt av den poetiske nærværet, samt begreper og temaer som mimesis, kronotop, identitet, intertekstualitet og minner.

Hun er en ettertraktet kursholder i det internasjonale fortellermiljøet. I Norge har hun undervist et bredt felt av yrker, samt en rekke fortellerne som har studert ved emnet hun er ansvarlig for ved Oslomet – storbyuniversitet. Gjennom sin undervisning har Dahlsveen utdannet andre inn i fortelleryrket.

Hun er førstelektor i muntlig fortellerkunst og i 2008 ga hun ut fagboken “innføring i muntlig fortellerkunst”, Universitetsforlaget. I 2019 kom hun med sin andre faglige bok.

Dahlsveen har skrevet flere vitenskapelige artikler om muntlig fortellerkunst, hvor hun bruker kunstnerisk forskning som inngang til å forstå muntlig fortellerkunst og narrativer. Hennes fokus er å la de tradisjonelle fortellingene belyse samtidsaktuelle temaer.

Hun er medlem av forskergruppen art & research ved Oslomet – storbyuniversitet.  Sammen med Mette Kaaby har hun utformet en rekke prosjekter i Skaldskur.

Nedenfor finner du pågående prosjekter og forestillinger.

Kryptadia – fortellinger fortalt i hemmelighet.

Dette er en fortellerforestilling bestående av folkeeventyr, sagn og myter som i sin tid ble sensurert ut av kulturarven. Kryptadia var navnet på et hemmelig og kryptisk tidsskrift hvor fortellinger som ikke kunne utgis andre steder, ble publisert. Fortellerforestillingen handler om de erotiske sensurerte fortellingene.

Å forstå folkeeventyrene, også de vulgære og prosaiske som de erotiske folkeeventyrene, er å studere en kulturell kompleksitet som ligger til grunn for å for å forstå hvorfor slike fortellinger oppstår og hvorfor de så blir sensurert. Fortellerprogrammet som tar utgangspunkt i de erotiske folkeeventyrene perspektivert utfra samtiden.

Flere av folkeeventyrene har utgangspunkt i middelalderens Exempla hvor fortellingene ble brukt som eksempler av prester for å uttrykke kvinner som syndefulle skikkelser. I innsamlingene fra 1800 – tallet har fortellingene fått en ny funksjon, de skal uttrykke misnøye over autoriteter og maktpersoner blir latterliggjort gjennom hvordan de forsyner seg av kvinners seksualitet. På 1800 – tallet var erotisk folklore et tema folkloristene holdt seg for gode til. Asbjørnsen & Moe kom også over disse fortellingene i sitt innsamlingsarbeid, men det ble aldri publisert på norsk under deres levetid.

Forestillingens uttrykk henger sammen med grotesk realisme. I grunnlagsmaterialet gjøres det ikke noe skille mellom mennesker, dyr og fantastiske vesener, slike flytende overganger henger sammen med grotesk realisme. Kroppen er sentral metafor for grotesk realisme og kroppsspråket er grunnleggende som et narrativt element og i bruk av scenerommet.

Forestillingen er beregnet på voksne og har en varighet av ca. en time. Forestillingen kan forlenges i tid.

Visuelt og scenisk format:

Et «uformelt rom» hvor det er tett på publikum. Kafestemning – hjemme hos stemning. Forestillingen er enkel og mobil og kan gjennomføres i hvilke som helst rom.

Framføres på engelsk i Sveits, juni 2023

Utdrag fra en tidligere forestilling her.  

Omsorg – fortellinger om ubehag, ensomhet og en elefant

Dette er et prosjekt som skal begripeliggjøre og studere hva ensomhet og omsorg er ved å ta i bruk biografiske, autobiografiske og tradisjonelle (norrøne) fortellinger gjennom kunstneriske metoder.

I dag blir ensomhet regnet som en tilstand hvor man har svake sosiale bånd og dette kan utgjøre en risiko, enten for egen helse eller samfunnet. Ensomhet er også knyttet til sosial skam. Gjennom å få innsikt i ensomhet og omsorg er hensikten å se hvordan man skaper sin virkelighet ved bruk av narrativer i en verden som oppleves som fragmentert og fylt opp av kriser, et arnested for polarisering; samt hvordan man håndterer kriser uten å legge lokk på framtidshåpet. Å forstå hvordan virkelighet skapes gjennom narrativer er spesielt viktig i en tid der klimaendringer, pandemi og krig preger nyhetsbildet og offentlige samtaler. Fortellerforestillingen ønsker å forstå kunstnerisk hvordan man bruker fortellinger og narrativer til å både skape splid, men også forsoning, gjennom å tematisere ensomheten.

Prosjektets er kimærisk (menneske, natur, teknologi og kultir smelter sammen) noe som korresponderer med Nicolas Bourriaud tanker om at samtidens forståelse av virkelighet er montasjer, hvor man forstår midlertidige versjoner av virkeligheten. Estetikken handler om å redigere disse montasjene i kunstverk (Bourriaud, 2009, s. 35).

Prosjektet tar i bruk både biografisk, autobiografisk og tradisjonelle fortellinger som utgangspunkt, disse utvalgte fortellingene bærer med seg kulturelle kontekster som belyser vår egen samtid.

Å arbeide med omsorg som estetiske virkemiddel og grunnholdning er nytt og utforskende. Omsorg som begrep er komplekst, da det både er institusjonelt og noe personlig emosjonelt. I omsorg ligger det en varhet til stede som skal ta hensyn og være medfølende det polyfoniske. Omsorg som uttrykk påvirker også det sceniske uttrykket hvor deltakerne søker å skape et rom hvor refleksjon knyttet til omsorg diskuteres gjennom handlinger som støttet, skaper motstand, provoserer og trøster. Videofilmer av tekstiler som oppløser seg er en del av forestillingen.

Uttrykket i forestillingen er åpent og dialogisk og er en kombinasjon av broderi og muntlig fortellerkunst. Store paneler med broderi danner en bakvegg i uttrykket, tekstilkunstneren broderer på disse underveis i forestillingen. I tillegg vil det være tekstiler som brukes på ulike måter i forestillingen. Prosjektet gjøres så langt det er mulig bærekraftig gjennom å være få deltakere og ikke ha mer i uttrykket enn det deltakerne selv kan bære og frakte.

Forestillingen har visning 24. mars 2023. Den er støttet av FFUK. Skapes og gjennomføres av Anne Bryhn (koreografi/regi), Mimesis Heidi Dahlsveen (fortellerkunstner) og Randi Veiteberg Kvellestad (tekstilkunstner). 

Ingen

Dette er en musikalsk fortellerforestilling. Musikken i forestillingen er spesialkomponert av Hedvig Mollestad og blir framført elektronisk.

Skolegården! Du er i en skolegård!

Der er det et eget samfunn som alltid er i bevegelse. Farger og lyder klynger seg. Enkelte steder går det fort, andre steder står det grupper i stilltiende snakk. Noen hvisker, andre roper.

Der i skolegården dannes det venneflokker og minner som varer lenge.

Du har hatt dine aller beste opplevelser i en skolegård. Du har ledd så magen gjorde vondt, du traff en god venn som så deg med et klart blikk, du løp så fort over asfalten at det boblet i deg.

Du har også fått føle noe vondt i skolegården. Du har snublet. Du ble en uvenn for en kort stund, men som kjentes som et ragnarokk (det er da verden går under), du hørte ord som laget et arr i deg.

I et hjørne, står i et hjørne, hetta over hodet, trukket ned så langt det lar seg gjøre. Verden er utenfor, verden er innenfor. Støy av snakkende stemmer, kun enkelte ord blir fanget opp, luker av lukter som reiser forbi. Husker og kan ingenting.

En fortellerforestilling om en Ingen.

Jeg forteller fast på Gamlebyen skole i Oslo. Våren 2023 vil følgende folkeeventyr bli formidlet elevene:

Bonde Værskjegg

Høna tripper i berget

Jomfru Maria som gudmor

Venner i liv og død

Kvitebjørn Kong Valemon

Du kan følge prosessen her.