Nå på nyåret i 2024 har Sara Birgitte Øfsti og jeg på vegne av foreningen Fortellerne søkt om støtte til et prosjekt kalt Arven etter Asbjørnsen og Moe. Prosjektet skal ende i arrangement
«Samlede Asbjørsen og Moe fortalt» hvor hele samlingen til de to innsamlerne blir fortalt i ett. Dette arrangementet er lagt til mai 2025.
Sammen med Sara Birgitte, holder jeg på å øve inn hele Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Fortellerkunstneren Tjodun Felland er også med. Det var meningen vi skulle ha premiere i mars, men på grunn av sykdom i gruppen, er det blitt utsatt til høsten 2024.
Bytting er et prosjekt rettet mot elever i voksenopplæringen. Prosjektet går ut på å gjennomføre 10 fortellerforestillinger med etterfølgende samtale om norske folkeeventyr og den kulturelle bakgrunnen til fortellingene og hva slags resonans det skaper i oss i dag. Det er et prosjekt som strekker seg over tid hvor de samme gruppene får besøk flere ganger med ulike folkeeventyr. Min erfaring som fortellerkunstner er at voksenopplæring kommer lite i kontakt med kunst og kultur som for eksempel gjennom Den kulturelle skolesekken; og at møte med fortellinger og språk skaper en vital dialog om kulturelle kompleksiteter.
sTingenes sTillstand er et tverrfaglig kunstnerisk prosjekt hvor hensikten er å forske videre på det Anne Bryhn, Randi Veiteberg Kvellestad og jeg kaller «en utvidet kunstnerisk dialog»; målet er å skape en poetisk performativ hendelse i et galleri i april/mai 2024. sTingenes sTillstand vil være et verk som avslutter et flerårig samarbeid mellom oss. I verket skal det skapes et performativ møte mellom ord, materialitet, bevegelse og deltakere (publikum og utøvere).
Mitt forsker fokus, blant annet gjennom sTingenes sTillstand, Kristin Lavransdatter, Skjør og Omsorg vil 2024 være et iscenesatt jeg. I utgangspunktet betrakter jeg, et iscenesatt jeg som en utøver som ikke spiller en bestemt karakter, men som befinner seg i en sosial – kunstnerisk rolle. Det jeg håper å forstå hvem et jeg er og kan være når en fortellerkunstner opptrer uten å gå i en karakterrolle.
Snart utgis: The Minotaur myth, mimesis and me, som er kapittel tolv i en antologi utgitt på det internasjonale forlaget Brill. I kapitlet ser jeg på et langvarig forhold med en bestemt gresk myte og endringene myten går igjennom ettersom jeg har blitt eldre.
Jeg er alt i gang med fortellerforestillinger på Gamlebyen skole, noe som vil foregå jevnlig gjennom hele 2024. Det er den viktigste praksisen jeg har fordi barn er så ærlige i sin tilbakemelding.
I mars reiser jeg til Bjørkedalen. Et vakkert sted jeg har vært en gang før. Ser fram til å oppdage våren strømme ut i en dal. Her skal jeg holde kurs som strekker seg over noen dager.
Av internasjonale oppdrag og opphold skal jeg holde kurs for rumenske fortellere i april, det blir arrangert digitalt. Jeg reiser til Sarajevo i mai hvor jeg også skal holde kurs. I juni skal jeg til Wales for å gjennomføre en forestilling med innslag av teori på en konferanse. Til høsten reiser jeg til Danmark og skal undervise på Fortælle-akademiet, samt en fortellerfestival i Tyskland.
«Stjæle Sølvender» er en forestilling for barn som ble gjennomført i 2020, rett før pandemien. Komponisten og jeg har planer om å hente den opp igjen, med kun to utøvere og ikke et kammerorkester som det var med sist. Dette om vi klarer å finansiere prosjektet en gang til.
Det som er sikkert er forestillingen Elskhug, en forestilling basert på mitt mangeårige arbeid med tradisjonelle erotiske fortellinger. Nå er det et bestillingsverk til Nordlands musikkfestspill uke og i prosjektet arbeidet jeg med komponisten Ragnhild Tronsmo Haugland.
Et prosjekt som ikke blir realisert før i 2025, men prøver er lagt opp for dette året, er en nyskrevet internasjonal opera med den foreløpige tittelen Nara – basert på den siste keiserinnen i Kina.