Fortellerscenen 2005 – 2007

2005 tok jeg initiativ til og var jeg med på å drive fortellerscenen sammen med andre fortellere. Fortellerscenen hadde sitt utgangspunkt i et ønske om å øke annerkjennelsen for den muntlige fortellerkunsten og formidle et godt og variert fortellerprogram i Oslo for voksne. Fortellerscenen ble etablert høsten 2005 og ble drevet av 9 profesjonelle og halvprofesjonelle fortellere. Da fantes det ikke noen tilsvarende scene i Norge. Fortellerscenens første prosjekt første prosjekt var å presentere fortellere bosatt i Norge og Norden.

Målsetningen var: 

Å nå et bredere publikum av voksne

Å synliggjøre muntlig fortellerkunst som et uttrykksform rettet mot voksne 

Å presentere et variert og godt fortellerprogram rettet mot voksne

Å presentere fortellere med ulike stiler og bakgrunner for på den måten øke annerkjennelsen for muntlig fortellerkunst

Å inspirere fortellermiljøet spesielt i Oslo, men også resten av Norge, til nyskapning innenfor sitt fagfelt 

Fortellerscenen ville arrangere fortellerforestillinger med fortellere bosatt i Norge og utland. Arrangementene foregikk i Jacobs brønn/Kulturkirken Jacob som dannet en fin ramme for forestillinger. Fortellerscenen hadde med vilje valgt ut fortellere som representerte ulike stiler og bakgrunner og som formildet ulike typer fortellinger.

Fortellerne i den første perioden var: den svenske og erfarne fortelleren Anders Granström med et stort repertoar av egen komponerte og tradisjonelle fortellinger. Han er kjent for sitt dramatiske uttrykk og for sette sammen sitt program i ”her og nå” situasjonen. Nuria Moe repertoar av av jeg-fortellinger fortalt med en litt sår, humoristisk vri. Guri Aasen med tradisjonelle fortellinger som fremhever hennes dialekt og gjerne med ”en homofil synsvinkel”. Hennes uttrykk fremstår som meget burlesk. Neppe Pettersson som da var den eneste ”finlands svenske fortelleren” i Finland. I sin formidling av det finske eposet Kalevalla, var uttrykket meget minimalistisk for å få frem de dramatiske bildene tydeligere.

I sitt valg av fortellere formidlet fortellerscenen et variert program som ville nå et variert publikum. Fortellerscenen ønsket også å garantere kvaliteten på sine arrangementer. Fortellerne som opptrådde var dyktige formidlere og kunne sitt håndverk godt.